fint dikt <3

Kjærlighetssorg

Du går forbi
Forbi meg
Du ser en annen vei
Smiler
Du går forbi meg
Skrittene dine er som en hammer mot hjertet mitt
Mens du går bort hamrer det
Det gjør så vondt
Smerten strekker seg helt ut i tærne
Jeg klarer så vidt å holde meg oppreist
Det er bare et lite håp igjen
Kanskje du snur
Kanskje får du hammeren til å slutte

Er det noen vei opp igjen?
Over meg er du og alle andre
Under meg er det svart
For nå har jeg hamret meg selv ned i asfalten
Jeg kommer ikke noen vei
Som en tyggis tråkka ned på gata
Og jeg er vel blitt tråkka på

Jeg husker den gangen du holdt meg i hånda, eller kanskje jeg bare drømte det. Den gangen smilet ditt ekspanderte alt i meg. Nå gjør smilet ditt vondt. For jeg vet. Jeg vet at du ikke er min. Jeg vet at du ikke elsker meg. Det var ille når du sluttet å elske, men kanskje verre da du ikke engang så meg.

Det gnager langt ned i meg.
Det gnager vekk skjønnhet, selvtillit, håp og sannhet.
Bare de vonde tankene er igjen.
Noen hvisker inn i øret mitt. Han hvisker løyner om meg.
At jeg er uelskelig og stygg. Og jeg tror han. Og jeg synes synd på meg selv.
Det føles litt bra. Der kan jeg være en stund. Alt er veldig trist.
Livet sees en stund gjennom saltvann.
Jeg kommer aldri til å bli lykkelig, og jeg vil aldri bli glad igjen.
Livet kan ikke være sånn for alltid, livet må være noe mer.
Så jeg må velge.
Jeg kan velge å tenke at du vil snu. At du vil gå til bake til meg.
Og jeg kan følge etter deg. Henge der du henger.
Sende meldinger til deg. Tenke masse på deg.
Men du elsker meg ikke. Jeg har bare redusert meg selv til en klegg!

Jeg kan også velge å ta øynene mine vekk fra deg, og gå en annen vei.
For jeg savner deg ikke så mye nå. Jeg kan klare meg alene.
Livet kan funke uten deg.
Noen andre kan elske meg.
Jeg vil la Jesus hviske inn i øret mitt. At jeg er fantastisk. At jeg er et kongebarn.
At han har store planer for meg.